Biokull skal gi ny vekst på Toppe

På Mjølkeråen nord i Bergen har familien Toppe drevet gartneri siden 1955. I dag er det fjerde generasjon, Jørn Erik Toppe, som står ved roret sammen med kona Marie Isaksen Toppe. Han overtok virksomheten i 2023, og har siden arbeidet med å videreutvikle gartneriet i retning av mer matproduksjon.

Under GARTNER 2026 ble han tildelt prisen Årets Gartner. Utmerkelsen kommer i en periode der familiebedriften både har satset på nye produkter og tatt i bruk teknologi som kan gi gartneriet en mer bærekraftig energiforsyning.

Det siste tilskuddet er et pyrolyseanlegg som omdanner biologiske restressurser til biokull og varme. Målet er å utnytte begge deler lokalt, samtidig som anlegget kan bidra til langsiktig karbonlagring.

Fra blomster til mer matproduksjon

Toppe Gartneri har tradisjonelt hatt blomster som en viktig del av produksjonen. De siste årene har imidlertid salat og jordbær fått en stadig større plass.

– Vi begynte med spiselige produkter allerede i 2020. Da Kronheim Gartneri i Bergen ble revet, kjøpte vi noe utstyr derfra og startet med litt salat, blant annet til restauranter i Bergen, forteller Toppe.

I 2022 startet satsingen på jordbær. I dag disponerer gartneriet rundt fem mål veksthus og fem mål tunnel, der jordbærene dyrkes i tunnelene.

Kombinasjonen av blomster og bær gir en gunstig fordeling av sesongen. Når salget av sommerblomster avtar i juni, øker jordbærproduksjonen. Det gir bedre utnyttelse av arbeidskraften og bidrar til å holde kundestrømmen oppe gjennom sommeren.

– Når folk har fylt opp hagen tidlig på sommeren, må vi jo prøve å gi dem en grunn til å komme tilbake. Jordbær fungerer veldig fint til det. Det er noe du spiser opp, og så må du komme tilbake og kjøpe mer, sier han.

En del av bærene selges direkte fra gartneriet, mens noe går gjennom det lokale dagligvaremarkedet.

Toppe mener nærheten til Bergen er et viktig konkurransefortrinn. Selv om større og mer spesialiserte jordbærprodusenter kan ha lavere produksjonskostnader, har de lokale bærene kortere vei til forbrukeren.

– Det eneste vi egentlig kan være bedre på, er at vi kan ha ferskere bær, sier han.

Vil produsere mer – men møter hindringer

Etterspørselen gir grunnlag for å øke jordbærproduksjonen, mener Toppe. Ambisjonen er å bygge rundt tre mål nytt veksthusareal, gjerne som et permanent dobbelt plasthus til jordbær.

Men planene har vist seg vanskelige å realisere.

Bergen har få veksthusgartnerier igjen, og Toppe opplever at kommunen mangler et tilpasset system for behandling av slike byggesaker.

– De har egentlig ingen kategori og ingen plass å putte oss inn. Vi har brukt flere år på dialog med kommunen for å få endret regler og gebyrsatser. Så får vi se om det til slutt går i mål.

Han mener utfordringene viser hvordan lokale rammevilkår kan stå i veien for investeringer i norsk matproduksjon.

Tunnelene har vært enklere å få godkjent fordi de regnes som midlertidige bygg. Samtidig gjør værforholdene på Vestlandet det ønskelig å satse på mer permanente konstruksjoner.

For Toppe er utbygging ikke bare et spørsmål om større produksjonsareal. Det handler også om å sikre tilstrekkelig energi til framtidens veksthus.

Restressurser blir til varme og biokull

Det nye pyrolyseanlegget, som startet produksjonen høsten 2026, er utviklet i samarbeid med Anleggsgartnermester Wikholm AS.

Gjennom anleggsgartnerens virksomhet oppstår trevirke og andre biologiske restressurser som kan brukes som råstoff. I pyrolyseprosessen varmes biomassen opp med svært begrenset tilgang på oksygen. Resultatet blir biokull og energi i form av varme.

Biokullet inneholder karbon som kan lagres over lang tid dersom produktet brukes på egnede måter, blant annet i jord og grøntanlegg. Samtidig kan varmen fra produksjonen utnyttes i gartneriets veksthus.

Ved full kapasitet er anlegget beregnet å kunne produsere rundt 175 tonn biokull årlig, samtidig som det leverer nærmere to millioner kilowattimer overskuddsvarme. Beregnet karbonlagring er opptil 600 tonn CO₂ i året.

Dette er foreløpig kapasitetsberegninger. Anlegget har bare vært i drift siden høsten 2026, og det gjenstår å dokumentere hva det faktisk vil levere over tid.

Før biokullet kan selges i større skala, må også nødvendig dokumentasjon og sertifisering på plass.

For gartneriet er det derfor varmen som i første omgang representerer den mest konkrete verdien.

Energi som kan gi større norsk produksjon

Pyrolyseanlegget har en netto varmeeffekt på rundt 250 kilowatt, etter at energien som trengs til selve prosessen er trukket fra.

Toppe mener dette vil passe godt til dagens produksjon, der behovet først og fremst er å holde veksthusene frostfrie og kunne starte sesongen tidligere.

– Det handler først og fremst om å holde frostfritt og kunne starte produksjonen tidligere på året. Med fem mål veksthus tror vi kapasiteten kan passe ganske bra, sier han.

Men investeringen er også gjort med tanke på framtidig vekst.

Gartneriet ligger innerst i et boligområde der kapasiteten i strømnettet kan bli en begrensning dersom produksjonen skal utvides betydelig. Med mer veksthusareal og eventuell økt bruk av vekstlys vil behovet for elektrisitet stige.

Da kan det være en fordel å bruke strømmen til lys, pumper og annet elektrisk utstyr, mens oppvarmingen i større grad dekkes av andre energikilder.

Gartneriet har allerede elkjel og varmepumper. Det nye biokullanlegget blir dermed en del av et mer sammensatt energisystem som kan bygges videre ut etter behov.

– Jeg har tenkt at biokullanlegget er et steg i den retningen. Nå får vi på plass en varmekilde og et system som gjør det lettere å bygge videre på energiløsningen senere, sier Toppe.

En mulig modell for bedre ressursutnyttelse

Det spesielle med satsingen på Toppe er koblingen mellom lokal ressursutnyttelse, energiproduksjon og matproduksjon.

Restmaterialer fra anleggsprosjekter kan bli råstoff til pyrolyseanlegget. Varmen kan brukes til å produsere blomster, salat og jordbær, mens biokullet på sikt kan få anvendelse i jordprodukter, dyrking og grøntanlegg.

Dermed kan ressurser som ellers ville krevd annen håndtering, inngå i et nytt lokalt kretsløp.

Jørn Erik Toppe har selv bakgrunn som økonom og har tidligere arbeidet med prosjekter innen ressursutnyttelse. Gjennom dette arbeidet kom han i kontakt med biokullmiljøet, blant annet Knut Skinnes, som var sentral i etableringen av Norsk Biokullnettverk.

Interessen for teknologien har dermed utviklet seg over flere år, før den nå er blitt omsatt til et konkret produksjonsanlegg.

Likevel understreker Toppe at det er for tidlig å konkludere med hvor lønnsom og effektiv løsningen vil bli. Det første driftsåret skal gi bedre svar på hvordan anlegget fungerer med ulike råstoffer, hvor mye varme som kan utnyttes og hvilken kvalitet biokullet får.

Kan åpne for videre vekst

For Toppe Gartneri handler biokullsatsingen til syvende og sist om å skape bedre forutsetninger for videre matproduksjon.

Dersom gartneriet får nødvendige tillatelser til å bygge ut, kan den nye varmekilden bidra til å gjøre en større jordbærproduksjon mulig. Samtidig kan biokull etter hvert bli et eget salgsprodukt.

Satsingen illustrerer hvordan investeringer i sirkulære energiløsninger kan få betydning langt utover selve energiforsyningen. Når lokale restressurser kan brukes til oppvarming og karbonlagring, kan det også styrke grunnlaget for norsk produksjon av frukt, bær og grønnsaker.

På Toppe er teknologien fortsatt i en tidlig fase. Men dersom erfaringene blir gode, kan den bli en viktig del av neste kapittel i gartneriets mer enn 70 år lange historie.