Tillit, kunnskap og smak: slik vurderer nordmenn frukt, grønt og poteter i 2025

Opplysningskontoret for frukt og grønt står sterkt i befolkningen. Nesten åtte av ti nordmenn kjenner til OFG eller frukt.no, og tilliten til informasjonen de formidler er økende. I 2025 svarer 67 prosent at de stoler mer på informasjon fra OFG enn fra matvareindustrien – en klar økning fra 59 prosent i 2023.

– Det har vært mye støy rundt økte priser i dagligvarekjedene, og i et slikt bilde tror jeg det virker tillitsvekkende at vi oppfattes som en nøytral aktør, sier rapportforfatter Tore Angelsen. Han mener samtidig at bevisste prioriteringer har spilt en viktig rolle: – Vi har satset tungt på informasjon i sosiale medier, og det ser vi tydelige resultater av.

Undersøkelsen er gjennomført av Norstat i perioden 4.–17. november 2025, med et vektet, landsrepresentativt utvalg på 1 500 personer over 18 år. Den bygger på en resultatmodell der kjennskap, kunnskap og holdninger ses i sammenheng med forbrukslyst og atferdsintensjon.

Økt kunnskap – særlig om poteter

Et av de tydeligste funnene i årets måling er den sterke kunnskapsveksten knyttet til ferske poteter. Både generell kunnskap og opplevd kunnskapsbidrag fra OFG har økt betydelig fra 2023 til 2025. For frukt, bær og grønnsaker er nivået stabilt de siste to årene, men utviklingen siden 2021 er også her klart positiv.

– Også for poteter har vi jobbet målrettet med informasjon og inspirasjon, særlig i sosiale medier. Det ser ut til å ha hatt god effekt, sier Angelsen.

Kunnskap måles bredt og inkluderer forståelse av blant annet sorter, ernæring, helse, oppbevaring og tilberedning. Ifølge Angelsen er nettopp den praktiske nytten avgjørende: – Når folk opplever at informasjonen er relevant i hverdagen, gir det utslag over tid.

Ferskt slår fryst – med stor margin

Forbrukerne er gjennomgående svært positive til å spise ferske produkter, og klart mer positive enn til fryste alternativer. Forskjellen er størst for poteter, men samme mønster gjelder frukt, bær og grønnsaker.

– Jeg ble litt overrasket over at skillet var så markant, innrømmer Angelsen. Samtidig nyanserer han bildet: – Ferske produkter scorer nesten alltid høyest. Fryste grønnsaker kommer noe dårligere ut, men de er fortsatt svært godt likt.

Han peker også på språklige og kulturelle assosiasjoner som kan spille inn. – «Fryst» høres kanskje ikke like sunt ut som «ferskt». Og når det gjelder fryste poteter, tenker mange raskt på pommes frites.

Smak og modernitet driver valgene

Analysene gir et tydelig bilde av hva som driver positivitet:

• For frukt, bær og grønnsaker er smak den klart viktigste driveren.
• For ferske poteter handler det i større grad om oppfatningen av poteter som en naturlig del av et moderne kosthold, kombinert med variert bruk og opplevd sunnhet.

– Sunnhet og helse er viktig, men i kjøpsøyeblikket er det smaken som avgjør, sier Angelsen. – Det må vi ta konsekvensen av og vektlegge enda tydeligere i kommunikasjonen.

Kunnskap har samtidig en selvstendig, positiv effekt på holdninger i alle produktkategorier. Negative forestillinger – som bekymring for fruktsukker eller tro på kosttilskudd som alternativ – trekker derimot holdningene ned. – Kunnskap og inspirasjon kan vi nesten ikke få for mye av, understreker han.

Pris blir stadig viktigere

Et gjennomgående trekk i 2025-målingen er økt prisbevissthet. Sammenlignet med 2021 er det langt flere som oppgir at de legger vekt på pris når de handler frukt og grønt. Økningen er størst for bær, der 61 prosent nå er prisbevisste.

– Vi ser fortsatt en viss vekst, men det er grunn til å tro at volumet ville økt mer uten den kraftige prisstigningen, sier Angelsen.

Grønnsaker fortsatt sunnest – frukt svekkes

Når nordmenn blir bedt om å rangere hvilke matvarer de oppfatter som sunnest, beholder grønnsaker sin posisjon på toppen. Samtidig har oppfatningen av frukt som sunn mat svekket seg over tid. Andelen som ikke oppgir frukt som sunn, har økt fra 17 prosent i 2023 til 21 prosent i 2025.

– Dette er et interessant, men samtidig et dårlig tegn, sier Angelsen. – Det kan henge sammen med diskusjonen om fruktsukker. Frukt oppfattes nok fortsatt som sunt, men for noen kanskje ikke så ikke «supersunt».

Han peker samtidig på fruktens særlige rolle i kostholdet: – Grønnsaker spises ofte til måltider, mens frukt er en sunn snack gjennom hele dagen.

Strukturelle grep kan gi størst effekt

Når det gjelder hva som kan styrke forbruket av frukt og grønt fremover, mener Angelsen at informasjon alene ikke er tilstrekkelig.

– Jeg tror svaret i stor grad er strukturelt. Gratis frukt og grønt i alle grunnskoler, gjerne kombinert med undervisningsmateriell, ville monnet betydelig.