Økologisk produksjon som motor for økt norskandel

Norge har to parallelle ambisjoner: høyere selvforsyningsgrad og økt forbruk av frukt og grønt. Begge forutsetter større og mer robust norsk produksjon.

Økologisk drift representerer i denne sammenhengen mer enn en nisje. Den bidrar til bedre jordhelse, styrker biologisk mangfold og reduserer avhengigheten av syntetiske innsatsfaktorer.

På Hørte Gård sees økologisk produksjon som en aktiv del av arbeidet med å øke norskandelen. Dersom norskandelen av frukt og grønt skal løftes fra rundt 40 til 60 prosent innen 2035, mener gårdbruker Anders Hørte at også økologiske varer må bidra til veksten.

– Skal vi øke norskandelen, kan vi ikke la økologisk stå på sidelinja. Økologisk må være en aktiv del av veksten i norsk frukt og grønt.

For Hørte handler det ikke om å sette økologisk opp mot konvensjonell produksjon, men om å bruke ulike driftsformer som en samlet verktøykasse for å styrke norsk grøntproduksjon.

«Vil vi ha mer norsk frukt og grønt, må vi også tørre å satse mer helhetlig på økologisk.»

Agronomi som fundament

På Hørte Gård er økologisk produksjon tett knyttet til systematisk agronomi. Vekstskifte, fangvekster, grønngjødsling og arbeid med jordstruktur er sentrale elementer i driften.

– Jordhelse er ikke et klimatiltak ved siden av drifta – det er selve fundamentet for framtidig produksjon. Bygger vi jord, bygger vi også robusthet, kvalitet og økonomi, påpeker Hørte.

En jord med god struktur og aktivt mikroliv tåler mer, produserer mer stabilt og gir bedre grunnlag for både økologisk og konvensjonell dyrking. På Hørte Gård jobbes det derfor målrettet med tiltak som øker moldinnholdet og styrker jordas biologiske aktivitet.

Fangvekster, kompost og et variert vekstskifte bidrar til å holde jorda levende gjennom store deler av året. Samtidig reduseres tap av næringsstoffer, og jorda blir mer motstandsdyktig mot både tørke og kraftige nedbørsepisoder.

«God jord er den viktigste langsiktige investeringen vi gjør.»

Læring mellom driftsformer

På gården drives både økologisk og konvensjonell produksjon. Samspillet gir et viktig læringsrom, der tiltak kan testes og erfaringer overføres mellom systemene.

– Når økologisk og konvensjonell drift får spille sammen, blir agronomien skarpere. Det gir bedre jord, bedre vekstskifte og bedre beslutninger i hele drifta.

Tiltak som fangvekster, blomsterstriper, kompost og redusert jordpakking har gitt positive effekter på tvers av driftsformene. Erfaringene fra økologisk dyrking bidrar ofte til mer presise agronomiske valg også i den konvensjonelle produksjonen.

På den måten blir økologien ikke bare en egen produksjonsgren, men også en drivkraft for utvikling i hele driften.

Data og teknologi i jordet

Utviklingen i grøntproduksjonen handler ikke bare om agronomi, men også om bedre beslutningsgrunnlag. Hørte Gård er blant produsentene som aktivt tar i bruk digitale verktøy i driften.

Blant annet brukes beslutningsverktøyet SoilMate til å dokumentere operasjoner, registrere arbeid og få bedre oversikt på skiftenivå. Dataene kobles med GPS, kamerastyring og mer presise operasjoner i felt.

Målet er å bruke teknologi til å forbedre agronomien – ikke til å komplisere den.

Når produksjonen blir mer presis, kan både innsatsfaktorer, tidsbruk og jordpakking reduseres. Samtidig blir det enklere å dokumentere tiltak og lære av erfaringene fra sesong til sesong.

«Teknologi er interessant først når den gir bedre agronomi og mindre svinn.»

Markedet avgjør

For bønder som vurderer økologisk omlegging er økonomisk forutsigbarhet avgjørende.

– Den største barrieren er ikke vilje, men uforutsigbarhet. Bønder tør å satse når markedet, avtalene og økonomien henger sammen.

Dagligvarekjedene spiller derfor en nøkkelrolle.

– Kjedene må slutte å behandle økologisk som et prosjekt og begynne å bygge det som marked. Uten langsiktighet i butikkleddet blir det heller ingen langsiktighet hos bonden, mener Hørte.

Når økologiske varer blir en naturlig del av sortimentet i butikk, øker også forbrukernes mulighet til å velge dem. Synlighet, stabil tilgjengelighet og konkurransedyktige priser er derfor viktige forutsetninger for at kategorien skal vokse.

«Butikken avgjør mye mer enn bonden når økologisk skal skaleres.»

Samarbeid i verdikjeden

Skal norsk frukt- og grøntproduksjon vokse, må verdikjeden samarbeide tettere – fra jordet til butikkhylla.

– Skal vi forlenge sesongen, må vi samarbeide mer og tenke mer sirkulært. Produksjon, pakking, logistikk, foredling og marked må fungere som én verdikjede.

Lengre sesong for norske varer handler blant annet om sortvalg, lagring, pakking og bedre koordinering mellom produsenter, pakkerier, grossister og dagligvarekjeder.

Når flere aktører deler informasjon om marked, produksjon og logistikk, kan også tilgangen på norske varer bli mer stabil gjennom året.

«Verdikjeden må bli bedre til å dele både risiko og gevinst.»

Politikk og rammevilkår

Politiske virkemidler spiller også en rolle i utviklingen av økologisk produksjon. Økte tilskudd, tydelige mål og satsing på rådgivning kan redusere risikoen for produsenter som vurderer omlegging.

Samtidig er det bred enighet i næringen om at produksjon og marked må utvikles parallelt. Dersom etterspørselen ikke følger med, blir det vanskelig å bygge en stabil økologisk sektor.

Offentlige innkjøp, innovasjonsmidler og samarbeid i verdikjeden kan derfor være viktige verktøy for å stimulere utviklingen videre.

Rekruttering og framtid

For unge bønder som vurderer økologisk drift, handler mye om å kombinere agronomi, teknologi og markedsforståelse.

Økologisk produksjon krever planlegging, kunnskap og evne til å tilpasse seg nye løsninger. Samtidig kan det gi muligheter for å utvikle nye produksjonssystemer og bygge sterke merkevarer rundt norsk mat.

På Hørte Gård er ambisjonen å bidra til nettopp dette – både gjennom egen produksjon og gjennom samarbeid med andre aktører i næringen.

Gården fungerer derfor også som møteplass for rådgivere, forskere, dagligvareaktører og kolleger i bransjen.

Målet er å dele erfaringer og bidra til utvikling av et mer robust norsk grøntmiljø.