Målemetoder og undersøkelser
Norge har flere oversikter over volum og forbruk av frukt, bær, grønnsaker og poteter, og de bygger på ulike metoder: selvrapportering, kostintervjuer, grossistdata og nasjonalregnskap. Ingen av dem måler nøyaktig det samme, og det er nettopp derfor de utfyller hverandre. Under følger de viktigste, hva de faktisk måler, og mulige svakheter.
Frukt- og grøntstatistikk
Frukt- og grøntstatistikk utarbeides av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) og har to målepunkter for volum.
Grøntinnsikt.no
Her måles volum av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter inn til grossist, basert på innrapportering fra grossister som leverer til dagligvare og storhusholdning, pluss importstatistikk. Det legges på en oppjusteringsfaktor for salg fra små grossister og direkte fra produsent til forbruker, som ellers ikke fanges opp. I tillegg inkluderes det meste av volum fra industribearbeidet frukt og grønt.
Forbrukerundersøkelsen 5 a day Europe
Tallene bygger på Forbruk av frukt og grønt i Norge, en undersøkelse Kantar gjennomfører for OFG blant et landsrepresentativt utvalg på 3 000 personer fra 18 år, samlet inn digitalt (pc, lesebrett eller mobil). Respondentene rapporterer selv hvor mye frukt/bær, grønnsaker/salat, samt kjøpt juice og smoothie de vanligvis spiser, med definerte porsjonsstørrelser (for eksempel «en håndfull») som støtte. Svakheten kan ligge i selvrapporteringen: kjenner folk faktisk sitt eget forbruk?
Norkost 4
Norkost 4 er en landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant personer 18 til 80 år bosatt i Norge, gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med FHI og Helsedirektoratet. Kostholdet ble kartlagt i et utvalg på 915 menn og 1 049 kvinner (40 prosent deltakelse) i perioden august 2022 til oktober 2023. Deltakerne gjennomførte to 24-timers kostintervjuer om inntaket dagen før, og svarte i tillegg på et spørreskjema om hvor ofte de spiste ulike typer mat. Fordi metoden fanger faktisk inntak siste døgn i stedet for et generelt selvbilde av eget kosthold, gir den et mer presist bilde per person enn forbrukerundersøkelsen i Frukt- og grøntstatistikk, men på et mindre og annerledes sammensatt utvalg.
Utviklingen i norsk kosthold (matforsyningsstatistikken)
Matforsyningsstatistikken utarbeides av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for Helsedirektoratet, med grunnlag i statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer: produksjon pluss import minus eksport gir engrosforbruket. Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo regner deretter om til mengder spist og næringsinnhold. Statistikken fanger, som grossistdelen av Frukt- og grøntstatistikk, ikke opp svinn frem til forbruker. Helsedirektoratet påpeker selv at matmengden som registreres her ligger høyere enn i forbruksundersøkelsene, delvis på grunn av svinn. Styrken er tidsserien: dette er tallene å bruke når utviklingen over flere tiår er poenget, publisert årlig i rapporten Utviklingen i norsk kosthold.