Mer enn bare gulrot

Når reklamebyråer, aviser eller matprodusenter skal illustrere norske grønnsaker, er det ofte buntgulrota som havner fremst i bildet. Få produkter ser like friske og innbydende ut. De grønne toppene forteller at gulrota nylig er høstet, og mange forbinder produktet med sommer, lokale råvarer og god smak. 

Men bak den tilsynelatende enkle bunten ligger det betydelig arbeid.

På Søndersrød gård i Brunlanes har familien Berg dyrket grønnsaker gjennom generasjoner. Området ytterst mot Skagerrak regnes som et av de beste stedene i landet for gulrotproduksjon, og det skyldes først og fremst naturgitte forhold. Den lette, sandholdige jorda gjør at røttene kan utvikle seg jevnt og rett uten å møte stein eller kompakt jord. Samtidig dreneres vann raskt bort etter nedbør, og jorda blir tidlig varm om våren. 

Like viktig er klimaet. Nærheten til havet gir milde temperaturer gjennom store deler av året, mindre frostfare og en lengre vekstsesong enn mange andre steder i Norge. Våren kommer gjerne litt tidligere, og høsten varer litt lenger.

Selv etter generasjoner med gulrotdyrking dukker det stadig opp nye utfordringer.
– Rett som det er skjer det noe vi ikke hadde forutsett. Selv om vi har dyrket gulrot her i minst tre generasjoner, blir vi aldri helt utlært, sier Henrik Berg. 

Sødme fra Brunlanes

Mange mener gulrøtter fra Brunlanes har en egen kvalitet. Det skyldes ikke bare jordforholdene.

Kombinasjonen av varme dager og kjølige netter bidrar til å utvikle sukkerinnholdet i røttene. Resultatet blir ofte en søtere og mer aromatisk gulrot enn man finner i områder med mindre temperaturforskjeller mellom dag og natt. De lange, lyse sommerdagene bidrar også til at gulrota bygger opp mer sukker, noe som gir den karakteristiske sødmen mange forbinder med gulrøtter fra Brunlanes.

På Søndersrød har Berg valgt sorten Napoli til buntgulrotproduksjonen. Sorten er kjent for god smak, men også for et kraftig og friskt bladverk.

Et sårbart produkt

Buntgulrot er i praksis et ferskvareprodukt. Der lagringsgulrot kan oppbevares over lang tid under riktige forhold, har buntgulrota et langt kortere tidsvindu.

Derfor handler mye av arbeidet om å bevare kvaliteten fra jordet til butikk.

På Søndersrød brukes en purrehøster til opptaket. Selv om maskinen gjør deler av jobben, er produksjonen fortsatt langt fra automatisert.
– Den er ikke helautomatisk, så vi må ha folk som står på båndet og sorterer i kasser, forteller Berg.

Under opptaket blir gulrøttene dusjet med vann for å holde på fuktigheten. Deretter transporteres de til gårdspakkeriet, hvor neste del av kvalitetsarbeidet starter.

Her sorteres røttene slik at hver bunt inneholder ti gulrøtter med jevn størrelse og form. Bunten skal veie minst 750 gram. Det krever både erfaring og nøyaktighet.

Når buntene er ferdige, pakkes de i plast. Plastemballasje har de senere årene blitt et omdiskutert tema, men for ferske grønnsaker er holdbarhet fortsatt avgjørende.

Berg er ikke i tvil om betydningen emballasjen har.
– Matsvinn er et langt større miljøproblem enn den plasten vi bruker på buntgulrota. Plasten forlenger levetiden betydelig. 

Skånsom behandling gir bedre smak

For en produsent av buntgulrot handler kvalitet om mer enn bare utseende.
Måten gulrota håndteres på påvirker også smaken.

Hvis røttene utsettes for hardhendt behandling, støt eller slag, kan det dannes bitterstoffer som reduserer spiseopplevelsen. Derfor forsøker Berg å behandle produktet så skånsomt som praktisk mulig gjennom hele prosessen.

Dette er også en av forklaringene på at mange oppfatter buntgulrot som søtere enn tradisjonell kilosgulrot.

Den skånsomme håndteringen krever imidlertid mye manuelt arbeid. Etter at gulrøttene er tatt opp av jorda, foregår store deler av prosessen for hånd. Sortering, kontroll og bunting er arbeidsoppgaver som fortsatt er vanskelige å automatisere uten at kvaliteten påvirkes.

Kvaliteten kommer ikke av seg selv, understreker Berg.
– Det meste av arbeidet skjer manuelt etter opptak. Det er nødvendig for å få den kvaliteten vi ønsker. 

Avhengig av sesongarbeidere

Den arbeidsintensive produksjonen gjør at tilgang på arbeidskraft er avgjørende.
På Søndersrød har Berg gjennom mange år samarbeidet med en fast gruppe arbeidere fra Polen. Flere av dem kommer tilbake sesong etter sesong.

Likevel er det utfordringer knyttet til bemanning.

Behovet varierer kraftig gjennom sesongen. Før fellesferien er aktiviteten høy, før den avtar noe, for så å øke igjen etter ferien. Disse bølgene gjør det krevende å planlegge arbeidsstyrken.

Det er også en viktig forklaring på hvorfor buntgulrot koster mer å produsere enn lagringsgulrot.

Mens store mengder lagringsgulrot kan håndteres maskinelt og lagres over lang tid, krever buntgulrota betydelig mer manuelt arbeid på kort tid.

Forbrukerne ser kanskje først og fremst et pent produkt i butikkhylla. For produsenten representerer hver bunt mange arbeidstimer.

Ingenting går til spille

Selv om kvaliteten er høy, vil det alltid være noe som sorteres bort.
Det betyr ikke at ressursene går tapt.

Berg forteller at noe av det utsorterte materialet brukes i ulike produkter som familien utvikler på gården. Gulrot inngår blant annet i såper og hudpleieprodukter som kona Guro Rimstad utvikler og produserer for hånd gjennom virksomheten Lillavendel. Det som fortsatt blir til overs, går videre til dyrefôr. Målet er å utnytte ressursene fullt ut.
– Ingenting går til spille i denne prosessen.

Hvorfor går salget ned?

Til tross for at buntgulrot fortsatt har et sterkt omdømme blant forbrukerne, har salget vist en viss nedgang de siste årene. Hvorfor, er det vanskelig å gi et entydig svar på.
Berg tror ikke forklaringen nødvendigvis ligger i produktet.

Han peker heller på utfordringer knyttet til håndtering og omsetning i butikkleddet.
Det er ofte her kvaliteten settes på prøve.
– Med perfekte forhold kan buntgulrota holde seg i flere uker. Men dersom et parti blir liggende litt for lenge under mindre gode forhold, kan det fort skape problemer videre i systemet.

Siden bladverket er en så viktig del av produktet, blir kvalitetsforringelsen også mer synlig enn på mange andre grønnsaker. Noen få dager med feil temperatur eller mangelfull oppfølging kan være nok til at produktet framstår mindre attraktivt.

Fortsatt en plass i butikkhylla

Selv om volumene har gått noe tilbake, mener Berg at buntgulrota fortsatt passer godt inn i dagens forbrukertrender.

Forbrukerne er opptatt av ferskhet, lokal mat og produkter med tydelig opprinnelse. Buntgulrot treffer på mange av disse ønskene. Samtidig har prisutviklingen vært relativt moderat sammenlignet med den generelle kostnadsveksten i landbruket.
Dermed er det lite som tyder på at produktet har mistet sin relevans.

Snarere handler det om å sikre at kvaliteten som skapes på jordene i Brunlanes, faktisk følger produktet helt fram til forbrukeren.

For når buntgulrota er på sitt beste, representerer den mye mer enn bare en gulrot. Den er et resultat av gode dyrkingsforhold, betydelig håndverk, tett samarbeid gjennom verdikjeden og generasjoner med erfaring. Det er nettopp derfor den fortsatt har en naturlig plass både i butikkhylla og som et av de mest gjenkjennelige symbolene på norsk grøntproduksjon.