22 % økologiske urter mot 0,6 % økologiske poteter. Hvorfor?
Norsk økologisk grøntproduksjon er liten, og andelen varierer mye mellom kulturene. I 2025 var 22 prosent av det norskproduserte volumet av veksthusurter økologisk, mens andelen var 0,6 prosent for potet og bare 0,2 prosent for epler.
Tore Angelsen
02.10.26
Andel sier ikke alt
De fire kulturene med høyest økologisk andel har relativt små totalmarkeder. Samlet utgjør de rundt 2 prosent av det norske volumet av frukt og grønt, men nesten en fjerdedel av det økologiske volumet.
Ser vi på tonn i stedet for prosent, blir bildet annerledes. Pastinakk har en økologisk andel på 11,1 prosent, men utgjør bare 41 tonn. Gulrot har en andel på 2,3 prosent, men hele 864 tonn økologisk vare. Gulrot er dermed den største økologiske grønnsakskulturen i Norge, selv om den ligger langt nede på andelsrangeringen.
Hvorfor er forskjellene så store?
Størrelsen på markedet kan være én del av forklaringen, men ikke hele. Kulturer som hjertesalat og purre har omtrent samme størrelsesorden som stilkselleri og veksthusurter, men en langt lavere økologisk andel.
En mulig forklaring er hvordan den konvensjonelle produksjonen er organisert. Potet og gulrot har over mange år fått et omfattende apparat med kontraktsdyrking, pakkerier, lager og effektiv logistikk. Mindre kulturer har i større grad et marked der mindre produsenter kan konkurrere på likere vilkår.
Omsetningskanalen kan også spille en rolle. AgriAnalyse peker på direktesalg som en viktig kanal for økologiske grøntprodusenter. Kulturer som egner seg for gårdsutsalg, abonnementskasser og REKO-ringer, kan derfor ha andre forutsetninger enn produkter som i hovedsak selges gjennom grossist.
Produksjonskostnadene varierer også mellom kulturene. På friland er blant annet ugrasbekjempelse en viktig utfordring i økologisk produksjon. I potteurter er kostnadsforskjellen mellom økologisk og konvensjonell produksjon mindre. Her er det heller ikke de samme utfordringene med ugrasarbeid og sorteringstap som for enkelte frilandskulturer.
Egenskaper ved selve kulturen kan også ha betydning. Rødbeter, pastinakk og knollselleri er lagringsvennlige vekster med lang sesong for omsetning. Det norske klimaet kan dessuten gi lavere skadedyrpress enn i mange andre land.
Tallene viser ikke nødvendigvis all økologisk produksjon
Det er viktig å være klar over at statistikken viser volum som faktisk omsettes som økologisk. Landbruksdirektoratet har pekt på at produksjonen av flere økologiske grøntprodukter er større enn etterspørselen. Vare som ikke finner avsetning som økologisk, kan bli solgt som konvensjonell og dermed ikke komme med i statistikken.
Den reelle økologiske produksjonsandelen kan derfor være høyere enn tallene i tabellen viser.
Hvorfor tror du økoandelen er så forskjellig mellom kulturene?
Har du erfaringer fra egen produksjon som støtter eller avkrefter hypotesene over?
Send oss gjerne en e-post på post@frukt.no
og merk den «kommentarer til grøntinnsikt».
Kilder:
- Volumtall: Landbruksdirektoratet, norskprodusert volum i tonn, 2024 og 2025
- AgriAnalyse, rapport 2/2025 «Sårbarhet for økologisk grøntproduksjon i Norge»
- NIBIO, «Økologiske grønnsaker og potet»
- Agropub, avlingstall for økologisk og konvensjonell potet og gulrot
- Mattilsynet, veileder for økologisk landbruk