Kan potetdisken begrense matsvinn?

Det er noe vil alle har sett; de grønne potetene i butikken. Kanskje også opplevd skuffelsen av å helle ut poteter fra posen for å oppdage at de er nærmest mintgrønne.

Forskning fra Nofima viser at både temperatur og emballasje har stor betydning for hvor raskt poteter blir grønne. Funnene kan gi verdifull innsikt for både produsenter, grossister og dagligvarekjeder som ønsker å redusere matsvinnet.

Et problem i hele verdikjeden 

Når poteter utsettes for dagslys eller sterkt kunstig lys over tid, utvikler de grønnfarge. Samtidig øker innholdet av glykoalkaloider, blant annet solanin, som i høye konsentrasjoner kan være skadelig for mennesker og dyr. Derfor blir grønne poteter ofte sortert ut eller kastet. Mange forbrukere oppfatter grønne poteter som dårlige eller uspiselige, noe som fører til at mange poteter kastes både i butikk og hjemme hos forbrukeren. 

Grønnfarging er derfor ikke bare en kvalitetsutfordring, men også et matsvinnproblem som påvirker hele verdikjeden, fra produsent til middagstallerken. 

Kjølig lagring gir tydelig effekt 

Forskerne fant at poteter som oppbevares ved 4–6 grader blir betydelig langsommere grønne enn poteter som lagres ved høyere temperaturer. 

For potetsorten Folva viste forsøkene at grønnfargingen gikk langt raskere ved 8 grader enn ved 4–6 grader. Resultatene peker på at kjøligere oppbevaring i butikk kan være et effektivt tiltak for å redusere svinn. 

Store forskjeller mellom potetsortene 

Det er forskjeller i potetsortene, for ikke alle poteter reagerer likt på lys. I forsøket undersøkte forskerne syv potetsorter som dyrkes i Norge. Sorten Celandine viste størst motstand mot grønnfarging, mens mandelpotet var blant de mest sårbare. Ved romtemperatur tok det rundt 60 timer før Celandine ble vurdert som uakseptabelt grønn, mens mandelpotet nådde samme nivå etter omtrent ett døgn. 

Dette viser at sortsegenskaper også kan spille en rolle i arbeidet med å redusere svinn. 

Emballasjen beskytter ikke godt nok 

Forskerne testet syv ulike emballasjeløsninger for å undersøke hvor godt de skjermer potetene mot lys. 

Resultatet var tydelig: Ingen av emballasjene ga tilstrekkelig beskyttelse. Papirposer med svart trykk på innsiden fungerte best, mens lys plast slapp gjennom mest lys. Likevel ble potetene grønne i alle emballasjetypene som ble testet. 

– Kort oppsummert var lysgjennomslippet høyest for beigefarget plast og lavest for papirposer med svart trykk på innsiden, men ingen av de testede emballasjevariantene beskyttet tilstrekkelig mot lys. De emballerte potetene ble grønne etter 2 dager ved 20 ° C og 9 dager ved 6 ° C. Disse funnene er nyttige ved valg av emballasjemateriale, forteller seniorforsker Hanne Larsen i Nofima. 

Hva betyr dette for grøntnæringen? 

Selv om grønnfarging av poteter kan virke som en liten utfordring, viser forskningen at den har stor betydning for matsvinnet. Når næringen får bedre kunnskap om hva som skjer med potetene fra lager til butikkhylle, åpner det også for nye muligheter til å redusere svinn, styrke lønnsomheten og utnytte norske råvarer bedre. 

For en vare som potet, der volumene er store og norskandelen høy, kan små forbedringer gi betydelige gevinster.