Sammen om mer økologisk

– Vi har kapasitet til å produsere mer, både gulrot og særlig potet. Men det er markedet som begrenser oss.

Stig Gammelsrød på Bjølsund gård i Rygge er ikke i tvil. Produksjonen kan økes dersom etterspørselen gjør det samme.

Landbrukets Økoløft og Opplysningskontoret for frukt og grønt hadde 9. september invitert markedssjefer og ansvarlige for frukt og grønt i dagligvarehandelen ut av møterommene og inn på gårdene. Blant deltakerne var også representanter fra de tre butikkene som er nominert til å bli Norges beste økologiske frukt- og grøntbutikk i 2026: Jacobs Majorstuen, REMA 1000 Arnebråtveien og Extra Nesoddtangen.

Besøket gikk til Ingri Rosén Guren på Kure Vestre gård og Stig Gammelsrød på Bjølsund gård. Begge er inspirasjonsbønder i Landbrukets Økoløft, og gårdene inngår i et samarbeid om økologisk grønnsaksproduksjon, eng og melkeproduksjon.

Her fikk deltakerne se hvordan økologisk grønnsaksproduksjon fungerer i praksis og diskutere hva som skal til for å øke omsetningen av norsk økologisk vare.

Besøket viste samtidig hvor tett agronomi og marked henger sammen.

Eng som motor i vekstskiftet

På Kure Vestre gård ved Kurefjorden er vekstskiftet helt grunnleggende.

Ingri Rosén Guren er femte generasjon på gården og driver rundt 500 mål med flere forskjellige jordtyper. Etter de tørre somrene på 1970-tallet ble det bygget ut et vanningsanlegg i Søndre Rygge. I dag ligger det hydranter over hele eiendommen.

– Med et mer uforutsigbart klima er vanningen svært viktig. Den er egentlig en forutsetning for grønnsaksproduksjon, fortalte Guren.

Da foreldrene overtok på 1980-tallet, hadde arealene bak seg mange år med intensiv potetproduksjon og tett vekstskifte. Etter hvert ble det vanskeligere å opprettholde avlingsnivåene.

På 1990-tallet startet faren med å redusere bruken av plantevernmidler trinn for trinn. Til slutt ble drifta lagt om til økologisk.

Guren mener selve tankesettet var en vesentlig del av omleggingen.

– Den mentale prosessen er nok større enn den fysiske. Det vanskeligste er ofte hvordan vi tenker.

I dagens drift ligger enga ute i tre år før den flyttes videre i vekstskiftet. Den bygger struktur og jordliv, samtidig som den er et viktig verktøy mot ugras.

Samarbeider om jord og næringsstoffer

Guren har ikke husdyr selv. Løsningen er et tett samarbeid med Stig Gammelsrød på Bjølsund gård.

Gammelsrød driver økologisk melkeproduksjon og trenger gras. Guren trenger enga inn i vekstskiftet og husdyrgjødsel tilbake.

Dermed flyttes både fôr og næringsstoffer mellom gårdene.

– Samarbeidet gjør at vi kan disponere arealene mer fleksibelt. Ikke alle arealene passer til alle kulturer, men sammen får vi større muligheter til å rotere vekstene, forklarte Guren.

Samarbeidet omfatter også en tredje gård, selv om deltakerne under denne fagdagen besøkte Kure Vestre og Bjølsund.

Modellen har dessuten en side som ikke kan måles direkte i avling.

– Vi har noen å diskutere med, spørre til råds og samarbeide med om investeringer. Det gjør både produksjonen og hverdagen mer robust.

Korn inngår også aktivt i systemet. Guren bruker gjerne korn før eller etter eng og ugrasharver flere ganger. Blindharving før kornet kommer opp er ett av tiltakene.

I et system uten kjemisk ugraskontroll må flere tiltak virke sammen.

– I økologisk drift finnes det ingen snarveier. Vi må hele tiden tenke helhet og tilpasning til jord, klima og lokale forhold.

Gulrota kommer etter enga

På Bjølsund gård blir betydningen av systemet synlig i gulrotåkeren.

Stig Gammelsrød kombinerer økologisk gulrot- og potetproduksjon med melkeproduksjon, korn, mais og eng.

Gulrotarealet flyttes etter hvor det passer i vekstskiftet, og grønnsakene legges helst tett etter eng, gjerne med en kornkultur mellom.

– Eng er fantastisk til å bygge jordstruktur og sanere ugras. Gulrot er avhengig av løs og god jord. Hardpakket leirjord er totalt uegnet.

Gammelsrød mener diskusjonen om lave avlinger i økologisk produksjon ofte blir for unyansert.

Forutsetningene i Rygge er gode. Det finnes vann, egnede jordarter, husdyrgjødsel og mulighet for et langt vekstskifte.

– Med riktig vekstskifte og på de riktige arealene er det fullt mulig å konkurrere avlingsmessig.

Som eksempel viste han til årets vårkorn, som lå på over 500 kilo per dekar i gjennomsnitt i økologisk drift.

Falskt såbed mot ugras

For gulrota er ugraskontrollen en av de mest arbeidskrevende delene av produksjonen.

Falskt såbed er et viktig tiltak. Arealet gjødsles og pløyes, og drillene gjøres klare tre-fire uker før såing. Dermed får ugrasfrøene tid til å spire.

Rett før såing brennes ugraset bort.

Metoden reduserer trykket, men fjerner ikke behovet for senere luking.

– Vi har maskiner og kunnskap som gjør at vi vanligvis klarer ugraskampen bra, men mengden håndluking etterpå er avgjørende for økonomien. Blir det mye luking, øker kostnadene raskt, fortalte Gammelsrød.

Lukingen gjøres blant annet fra lukevogner der arbeiderne ligger over radene.

Det illustrerer samtidig en annen utfordring for norsk grønnsaksproduksjon. Behovet for arbeidskraft strekker seg fra april til oktober, og mye av arbeidsstokken kommer fra utlandet. Mange av de samme sesongarbeiderne vender tilbake år etter år.

– Norsk grønnsaksproduksjon er svært avhengig av denne arbeidskraften.

Markedet stoppet veksten

Produksjonsapparatet er likevel ikke hovedårsaken til at arealet med økologiske grønnsaker ikke er større.

Før finanskrisen var Gammelsrød oppe i rundt 150 dekar økologisk produksjon. Så stoppet salget opp.

Arealet ble redusert.

– Vi kan egentlig produsere det meste av grønnsaker økologisk. Men vi må få avsetning.

Særlig potetproduksjonen kunne ifølge Gammelsrød relativt raskt økes dersom markedet var der.

Dermed blir forutsigbarhet avgjørende. Under diskusjonene ble langsiktige avtaler mellom handel og produsenter trukket fram som en mulig løsning.

En modell kan være at handelen forplikter seg til bestemte ukentlige volumer over flere år, mens produsenten på sin side forplikter seg til å produsere og levere.

For produksjoner som krever store investeringer og der antallet produsenter er blitt lavt, kan slik risikodeling bli stadig viktigere.

Store mengder spiselig vare sorteres ut

En annen utfordring ligger i spesifikasjonene produsentene skal levere etter.

Den økologiske gulrota fra Bjølsund pakkes på et felles pakkeri sammen med konvensjonell vare, og kvalitetskravene er like.

Det betyr at gulrøtter med feil størrelse, en flekk eller en mindre formfeil sorteres ut selv om spisekvaliteten kan være god.

– Kanskje 95 prosent av disse røttene er fullt spiselige. Vi bruker store ressurser på å produsere økologiske gulrøtter, og det er synd at så mye ikke kan selges.

En del går til fôr. Resten representerer både tapte inntekter og ressurser som ikke blir utnyttet til menneskemat.

Gammelsrød viste til at enkelte andre land har et mer synlig marked for klasse 2 og 3 til lavere pris.

Også pakningsstørrelser kan være en del av diskusjonen. En husholdning med én person trenger ikke nødvendigvis en tokilos pose poteter. Flere pakningsstørrelser kan åpne nye markeder og gjøre det enklere for flere forbrukere å velge økologisk, samtidig som risikoen for matsvinn hjemme blir mindre.

Må få fart gjennom verdikjeden

Fra markedssiden kom det samtidig tydelig fram at økt produksjon alene ikke er nok.

Idun Leinaas, leder for kommunikasjon og marked i Debio Marked, presenterte forbrukerinnsikt og den nye nasjonale økokampanjen «Ufiltrert».

Hun viste til at rundt 30 prosent oppgir at de foretrekker økologisk når det er mulig. Men preferansen har liten verdi dersom varen ikke er i hylla.

– Skal folk kunne velge økologisk, må produktene finnes.

Samtidig må varene være synlige, ha en pris kunden forstår og komme raskt nok fram gjennom verdikjeden. Dersom den økologiske varen blir stående for lenge underveis og møter kunden med dårligere kvalitet enn den konvensjonelle varen ved siden av, blir det vanskelig å bygge etterspørsel.

Langsiktige avtaler, bedre vareflyt og større forutsigbarhet ble derfor trukket fram som viktige forutsetninger for å få både produksjon og salg til å vokse.

Må vokse sammen

Behovet for å utvikle produksjon og marked samtidig er også sentralt i regjeringens nasjonale strategi for økologisk jordbruk fram mot 2032.

Målet er at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Samtidig skal det stimuleres til økt omsetning og etterspørsel etter økologisk mat. Regjeringen understreker at økt produksjon må følges av et marked som kan ta imot varene.

Det samme tankesettet ligger til grunn for arbeidet med økologisk i Grøntløftet, som ble presentert av Oda Smeby, prosjektleder for Grøntløftet i OFG, og Morten Nymoen, fagansvarlig økologi i Stiftelsen Norsk Mat.

Grøntløftet samler aktører gjennom hele verdikjeden og har som mål både å få nordmenn til å spise mer frukt og grønt og å øke norskandelen.

Et av tiltakene for å skape større oppmerksomhet og engasjement i handelen er kåringene av Norges beste økologiske frukt- og grøntbutikk og beste kjede på økologisk frukt og grønt. Konkurransene arrangeres av Opplysningskontoret for frukt og grønt i samarbeid med Landbrukets Økoløft.

På butikknivå er målet å løfte fram butikker som lykkes med økologisk frukt og grønt og inspirere flere til å satse på synlighet, utvalg og salg. Samtidig skal kåringen på kjedenivå stimulere dagligvarekjedene til å øke den økologiske andelen og gjøre varene enklere for kundene å finne og velge.

For produsentene i Rygge blir sammenhengen svært konkret. Samarbeidet mellom gårdene gjør det mulig å få vekstskifte, jord, husdyrgjødsel og grønnsaksproduksjon til å fungere sammen. Skal den økologiske produksjonen vokse videre, må samarbeidet fortsette gjennom resten av verdikjeden.

For Ingri Rosén Guren og Stig Gammelsrød er muligheten til å øke produksjonen allerede til stede. De har arealer, maskiner og kompetanse. Det de trenger, er et marked som gir tilstrekkelig sikkerhet til å satse.

– Vi kan produsere mer. Vi må bare få varene ut.