Små poteter som svar på store spørsmål

Økt selvforsyning og økt forbruk av frukt og grønt er tydelige mål i både kostråd og landbrukspolitikk. Samtidig har produksjonen i Norge åpenbare begrensninger: kort vekstsesong, høyt kostnadsnivå og betydelig risiko. 

Henrik Raastad-Hoel mener det er nettopp derfor produktutvikling blir avgjørende dersom ambisjonene skal bli mer enn politiske formuleringer.

– Skal norsk frukt- og grøntproduksjon faktisk øke, må produktene gi rom for lønnsomhet. Uten bedre verdiskaping per arealenhet blir det vanskelig å forsvare investeringer og økt produksjon, sier Hoel.

Et selskap bygget på samarbeid – og jakt etter nye vekstbein

Bjertnæs & Hoel er et familiesamarbeid med røtter i flere generasjoner grønnsaksproduksjon, der “gleden ved å dyrke mat” og utviklingen av en meningsfull arbeidsplass er uttalte mål. Hjertet av bedriften ligger på Nøtterøy, mens produksjonen skjer flere steder på Østlandet. Dette gir mulighet for å spre risiko for klimatiske utfordringer, samtidig som det gir mulighet for å tilpasse sesong og kulturer til lokale jordstrukturer og klimaforhold. Samtidig er vekstskifte en sentral del av produksjonsstrategien. Bjertnæs & Hoel praktiserer fireårig vekstskifte for å ivareta jordhelse, redusere sykdomspress og sikre stabile avlinger over tid.

Selskapet har hatt salat som en viktig produksjon i rundt 20 år, men søkte etter hvert nye områder å vokse i.

– I 2008 slo familien min og familien Bjertnæs produksjonsselskapene sammen. Da dyrket vi bare salat – isbergsalat, hjertesalat og litt andre typer. Vi flyttet produksjonen for å ta ut synergieffekter. Men etter ett til to år stoppet veksten i salat, etter 10–15 år med kontinuerlig vekst. Da måtte vi se etter andre produksjoner, forteller Hoel.

Småpoteten som strategisk grep

Det som i dag fremstår som en etablert kategori, startet som en tydelig markedsobservasjon: Den norske andelen småpoteter var lav, og importen var stor. 

– I 2013 var det veldig lav norsk andel på potet. Det kom inn flere tusen tonn Amandine til Norge fra Frankrike. Og vi tenkte: Dette må vi gjøre noe med, sier Hoel.

Selskapet hadde allerede potet i produksjonen, men små fraksjoner ble i praksis ikke utnyttet som et eget produkt. – En del av det vi hadde, var både store og små, men det var overvekt små. Da tenkte vi: Det må vi kunne klare å produsere i Norge, sier han.

Potetprosjektet ble formalisert høsten 2013, etter studiereiser og samarbeid med kunnskapsmiljøer, og første kommersielle sesong kom i 2014.

Hoel beskriver småpotetene som et produkt som treffer moderne behov: enkel bruk, rask å tilberede, kvalitet og opprinnelse.

– Dette er poteter som er enkle og raske å tilberede, og som flere og flere forbrukeren har fått øynene opp for. Kanskje vi har tatt opp konkurransen i mot ris og pasta som også er raske å tilberede, sier Hoel.

Ikke volum for enhver pris – men konkurranse på bruksverdi og opprinnelse

I stedet for å konkurrere direkte mot import på pris og volum, har Bjertnæs & Hoel prioritert differensiering. 

– Det var tøff priskonkurranse i mange år, spesielt i storkjøkkenmarkedet sier Hoel.

Et viktig vendepunkt kom da importen samtidig ble mer sårbar: strengere krav, utfordringer i dyrkingen og begrensninger på lagring og kvalitet.

– Det skjedde noe med de franske potetene. Kvaliteten falt, og de kunne ikke lenger bruke samme lagringsmetoder. Det gjorde noe med kvaliteten, sier han.

Samtidig peker Hoel på at norske forbrukere har blitt mer opptatt av identitet og opprinnelse.

– De siste ti årene har det blitt mye mer oppmerksomhet på norsk mat. Flere forbrukere vil ha mat med identitet og vite hvor den kommer fra.

Nødvendig for vekst i norsk produksjon

For Hoel er småpotetene først og fremst et eksempel på et større poeng: Skal norsk frukt- og grøntproduksjon øke, må en større del av veksten komme gjennom tydeligere produkter, ikke bare flere kilo av de samme varene. 

– Hvis målet er økt norskandel, må vi utvikle produkter som tåler norske kostnader og norsk risiko. Det får du ikke til uten produktutvikling, sier han.

Selskapet har også bygd systematikk rundt kvalitet, bærekraft og presisjon. Gården har vært sertifisert etter GlobalGAP siden 2012, og beskriver standarden som et verktøy for systematikk, opplæring og kultur. 

Dyrking som spesialproduksjon: “Du må time det riktig”

Småpotetdyrking er ikke bare “vanlig potet – bare mindre”. Hoel beskriver det som en spesialisert produksjon, både agronomisk og kommersielt.
– Dyrking av småpotet er en spesialproduksjon. Vi setter mer settepotet per dekar – du gir plantene mindre vekstforhold, så de setter mange små knoller, sier han. 

Han peker også på at sortsmaterialet har utviklet seg: egne sorter gir høyere knollsetting.

– Småpotetsorter kan gi 25–30 knoller, mens vanlig potet gir kanskje 15. Pommes frites-potet kan ligge rundt 8-10.

Det mest krevende handler om å treffe riktig tidspunkt for når veksten skal stoppes, slik at riktig andel havner i småpotetfraksjonen.

– Det vanskeligste er å time stoppingen, så du får høy nok andel under 42 mm. Du må ha stor nok totalavling, men samtidig nok små. Overstørrelse har helt annen pris, sier Hoel.

Bedre samspill i verdikjeden

Hoel mener tydelige produkter også gjør det lettere å jobbe tett med handelen. Når produktet har klar identitet, blir det enklere å planlegge sesong, hylleplass og kommunikasjon mot forbruker. 

– Vi har hatt et tett samarbeid med NorgesGruppen som har vært helt fantastisk, spesielt Meny i starten. Når produktet er tydelig og forståelig, blir det lettere å satse, sier han.

Selskapet beskriver selv at studiereiser og tett samarbeid med kokker og butikkansatte er sentralt i produktutviklingen, og at de bruker markdager og demofelt for testing av nye varianter. 

– Vi må bli bedre til å fortelle forbrukeren hvordan produktene kan brukes, og at det ikke tar så mye tid. Produktene er tilgjengelige – men bruken må kommuniseres, sier Hoel. Her mener han Opplysningskontoret for Frukt og Grønt spiller en viktig rolle, gjennom kunnskapsformidling, inspirasjon og kampanjer som senker terskelen for å bruke frukt og grønt i hverdagen.

Et bidrag til nasjonale mål – og en påminnelse om rammevilkår

For Bjertnæs & Hoel er småpotetene ett av flere grep for å gjøre norsk grøntproduksjon mer robust. Men Hoel understreker at produksjon ikke kan løsrives fra økonomi og risiko. 

– Magien er ikke bedre enn at du må lykkes i bunnen. Du kan ikke gjøre feil. Marginene har blitt presset, og du må ha høy produktivitet per areal, sier han.

Samtidig uttrykker han tydelig støtte til målet om mer norsk matproduksjon – men med en realitetsorientering:  – Det snakkes mye om økt selvforsyning og mer norsk frukt og grønt. Skal vi komme dit, må produktutvikling bli en større del av løsningen, sier Hoel.