Årets grønne kokk 2027

– Dette er en viktig innovasjonsarena. Vi gir kokkene noen rammer og råvarer, og så utfordrer vi dem til å finne helt nye måter å bruke dem på, forteller Torjus Lunder Bredvold, prosjektleder for Årets grønne kokk i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).

Konkurransen har lange tradisjoner og arrangeres i 2027 for ellevte gang. Her møtes ambisiøse kokker for å vise hva de kan skape når frukt og grønt får spille hovedrollen. Her er ikke kjøtt, fisk og sjømat tillatt. Egg og meieriprodukter kan brukes, men det er de grønne råvarene som skal skinne.

– Målet er ikke bare å lage noe som smaker godt. Kokkene konkurrerer om å lage det aller beste. Da må de virkelig utfordre seg selv, sier Bredvold. 

Fra norske rotgrønnsaker til gastronomi i toppklasse

Årets konkurranseoppgave tar utgangspunkt i råvarer de fleste kjenner fra norske kjøkken. Sellerirot, persillerot, gulrot, løk, potet, hodekål, epler og beter er blant ingrediensene kokkene skal arbeide med.

Oppgaven er å komponere en treretters meny til tolv personer. Forretten skal være en varm suppe med et separat garnityr i form av en liten snack eller munnfull. Hovedretten skal serveres i en potetbasert lompe med hodekål som en av ingrediensene. Til dessert skal kokkene bruke norske epler og beter.

Hvordan rettene ellers skal se ut, og hvilke teknikker og smakskombinasjoner som skal brukes, er i stor grad opp til deltakerne.

– Noen deler av oppgaven er ganske spesifikke, mens andre er veldig åpne. Det er nettopp det som er spennende. Vi ønsker å utfordre kokkene til å tenke: Hva kan vi gjøre med disse råvarene som ingen har gjort før, forteller en entusiastisk Bredvold, som legger til at arrangørene bevisst velger råvarer med sterk tilknytning til norsk matproduksjon.

– Vi har de siste årene valgt noen av de aller norskeste råvarene. Samtidig må vi ta hensyn til hva som faktisk er tilgjengelig på den tiden av året konkurransen arrangeres.

Det betyr at rotgrønnsaker, poteter og lagringsfrukt får en naturlig plass. Råvarer som er godt kjent, men som fremdeles har et stort potensial for nye anvendelser.

Måneder med forberedelser

Det er ikke bare å møte opp på konkurransedagen med en god idé. Først må kokkene utvikle en komplett meny basert på konkurranseoppgaven. De skal beskrive rettene og sende inn bilder. Deretter vurderes bidragene, og seks lag velges ut til å konkurrere.

Utvelgelsen gjøres av NKL Oslo, som samarbeider med OFG om arrangementet.

– Det ligger mye arbeid bak allerede før kokkene blir valgt ut. De må tenke gjennom både kreativitet, teknikker, smaker og hvordan rettene skal presenteres, forklarer Bredvold.

Når finalistene er klare, starter en ny og intensiv fase. – De bruker uke etter uke på å øve. De lager de samme rettene igjen og igjen, justerer detaljer og perfeksjonerer hver eneste tallerken. Kanskje ikke så rart, for på konkurransedagen får lagene fem timer til å tilberede og servere sine tre retter til dommerpanelet. Det er høyt tempo, stor konsentrasjon og små marginer som skiller de beste.

Mer enn en kokkekonkurranse

For OFG handler Årets grønne kokk om langt mer enn konkurransen i seg selv. Gjennom å utfordre profesjonelle kokker til å utforske norske frukt- og grønnsaksråvarer ønsker arrangørene å bidra til utvikling i restaurant- og serveringsbransjen.

Kokkene er viktige trendsettere. Det de utvikler på konkurransekjøkkenet, kan inspirere både kolleger, restauranter og matinteresserte forbrukere.

– Vi ønsker jo at dette skal føre til noe mer. At ideene, teknikkene og oppskriftene kan brukes videre, og inspirere flere til å gjøre spennende ting med frukt og grønt, sier Bredvold.

Det er også en viktig kobling til Det store norske Grøntløftet, der hele verdikjeden samarbeider for å øke forbruket av frukt og grønt og styrke andelen norske råvarer. Når flere skal spise mer grønt, handler det ikke bare om kunnskap om hva vi bør spise. Det handler også om matglede, smak og inspirasjon.

Kokkene kan vise at grønnsaker ikke trenger å være tilbehør, men kan være selve utgangspunktet for et måltid.

Et kokkeshow foran publikum

For publikum på UMAMI Arena blir Årets grønne kokk også en opplevelse.

Konkurransen foregår i en arena der lagene arbeider på åpne kjøkken, med publikum på begge sider og storskjermer som gjør det mulig å følge arbeidet tett på.

– Det er en stor happening på messen. Det er mye energi, mange mennesker og masse som skjer. Konkurransen blir et naturlig samlingspunkt, forteller Bredvold.

Her får publikum komme tett på kokkenes arbeid, fra de første forberedelsene til de ferdige rettene presenteres for dommerne.

For deltakerne er det en mulighet til å vise frem både fagkunnskap, kreativitet og evnen til å prestere under press.

Og innsatsen kan åpne nye dører. Tidligere vinnere har også fått mulighet til å konkurrere videre i det nordiske mesterskapet Nordic Green Chef.

Hvem skaper den beste grønne menyen i 2027?

I 2025 gikk seieren til Felix Dalen fra Vaaghals og Aleksander Næss Strand fra Arakataka. Nå skal nye kokker få muligheten til å vise hva de kan skape.

Vinnerlaget i 2027 får tittelen Årets grønne kokk, trofé og 30 000 kroner. Andreplassen premieres med 20 000 kroner og tredjeplassen med 10 000 kroner. Men kanskje er den viktigste gevinsten alle ideene som blir skapt underveis.

For hva skjer når noen av landets mest ambisiøse kokker får norske rotgrønnsaker, poteter og epler som utgangspunkt, og beskjed om å lage noe helt ekstraordinært? Det får vi se 17. februar 2027!