Squash på fremmarsj

Når nordmenn i dag handler grønnsaker, er squash blitt like naturlig som paprika og brokkoli. Slik har det ikke alltid vært.

For bare noen tiår siden var squash en relativt ukjent kultur i Norge. I dag brukes den i alt fra gryteretter og pastasauser til grillmat og vegetarretter. Økt interesse for grønnsaker, internasjonale mattrender og større fokus på sunn mat har bidratt til at etterspørselen har vokst jevnt.

Likevel har ikke norsk produksjon fulgt samme utvikling. Store deler av squashen som selges i norske butikker kommer fortsatt fra land som Spania, Italia og Nederland.

På Frosta finner vi en av dem som mener norsk produksjon har større muligheter enn mange kanskje tror.

– Etterspørselen har økt de siste årene. Jeg tror folk har blitt mer bevisst på å bruke squash, og også hvordan de bruker den, sier grønnsaksprodusent Egil Minde. 

Kom inn gjennom gårdskjøp

Minde begynte ikke med squash fordi han hadde en langsiktig plan om å satse på akkurat denne kulturen. Muligheten oppstod da han kjøpte et nabobruk.

– Vi startet å dyrke squash i 2019. Vi kjøpte da et nabobruk med eksisterende squashproduksjon, forteller han. 

I dag inngår squash som en del av en variert grønnsaksproduksjon på Frosta. Men produksjonen skiller seg ut på ett viktig område.

Mens de fleste norske squashprodusenter dyrker på friland, dyrker Minde squash i tunnel.

Det gjør ham til en av svært få profesjonelle produsenter som har valgt denne løsningen i større skala. 

Et klima under bedre kontroll

Tunnelproduksjon er godt kjent innen jordbær-, bringebær- og grønnsaksproduksjon, men langt mindre brukt til squash.

For Minde handler tunnelene først og fremst om å redusere usikkerheten som følger med norsk vær.

– Fordelene med squash i tunnel er mer stabil kvalitet og et stabilere høstevolum. Det blir mer forutsigbart, sier han. 

Squash vokser raskt og reagerer raskt på temperatursvingninger. Kalde perioder kan bremse veksten, mens kraftig regn og vind kan påvirke både kvalitet og avlingsnivå.

I tunnelene får plantene et jevnere klima og bedre beskyttelse mot værskift.

– Den største utfordringen er nok varierende vær og temperatur og dermed varierende høstevolum fra uke til uke, sier Minde. 

Ved å redusere denne variasjonen blir det lettere å planlegge både arbeidsinnsats og leveranser.

Forlenger den norske sesongen

En av de største utfordringene for norsk squashproduksjon er den korte vekstsesongen.

På friland er dyrkingsvinduet begrenset, og sesongen kan bli ytterligere forkortet dersom våren er kald eller høsten kommer tidlig.

Tunnelene gir nye muligheter.

– Vi kan starte tidligere på våren, men avslutningen avhenger fortsatt av været. Samtidig unngår vi tidlige frostskader med tunnel, forklarer han. 

For norske produsenter kan noen ekstra uker i begge ender av sesongen være avgjørende. Det er nettopp i overgangsperiodene mellom norsk og importert vare at markedet ofte er villig til å betale mest for norske produkter.

Importen dominerer

Til tross for økende forbruk er norskandelen fortsatt beskjeden.

Det skyldes ikke mangel på etterspørsel, men snarere utfordringene knyttet til produksjonsøkonomi.

I Sør-Europa kan produsentene dyrke squash gjennom store deler av året under langt gunstigere klimatiske forhold. Samtidig er kostnadsnivået ofte lavere.

– Norsk sesong for squash er kort, spesielt på friland. Skal man utvide sesongen må mer produksjon over på tunnel eller veksthus. Dette er en mer kostbar produksjon, så det kan være vanskelig å ta ut høy nok pris i markedet i konkurranse med import, sier Minde. 

Dermed oppstår et klassisk dilemma: Markedet ønsker mer norsk vare, men kostnadene ved å produsere den kan gjøre det vanskelig å konkurrere med importerte produkter.

Ferskere vare til butikkene

Selv om norske produsenter ikke kan konkurrere med import på sesonglengde alene, finnes det andre fortrinn.

Et av de viktigste er ferskhet.

Mens importert squash gjerne har vært gjennom flere ledd i logistikkjeden før den når butikkhyllene, kan norsk squash høstes og leveres på langt kortere tid.

– Den største kvalitetsforskjellen er nok at den norske er relativt nyhøstet når den kommer i butikk. På tunnelsquash er det også en mye jevnere kvalitet, sier Minde. 

Forbrukerne møter dermed et produkt som ofte har bedre fasthet og lengre holdbarhet.

I en tid hvor både matsvinn og kortreist mat får økt oppmerksomhet, kan dette bli stadig viktigere konkurransefortrinn.

Passer inn 

Selv om squash er blitt en viktig kultur på Frosta, er den langt fra den eneste.

Som mange andre norske grøntprodusenter er Minde avhengig av flere kulturer for å skape lønnsom drift gjennom hele sesongen.

Her passer squash overraskende godt inn.

– Squash i tunnel passer veldig godt inn i de andre produksjonene her. Den er ikke så væravhengig som frilandsproduksjon, og den er med på å utfylle dagene for de som ellers jobber i pakkeriet vårt, sier han. 

For mange produsenter er nettopp denne typen samspill avgjørende. En kultur må ikke bare gi avling, den må også passe inn i arbeidsflyt, logistikk og marked.

Kan flere satse?

Spørsmålet er om flere norske produsenter bør vurdere squash.

Minde mener potensialet finnes, men understreker at produksjonsformen blir avgjørende.

– Hvis flere skal satse på squash så må det gjøres i tunnel. I frilandssesongen er det som regel nok squash i markedet, sier han. 

Han ser derfor ikke for seg en stor økning i tradisjonell frilandsproduksjon. Skal norskandelen økes, må produsentene finne måter å levere utenfor den ordinære sesongen og samtidig tilby stabil kvalitet.

Tunnelene gir nettopp den muligheten.

På Frosta har Egil Minde valgt en løsning som kan peke mot framtiden. Tunnelene gir lengre sesong, mer stabile avlinger og jevnere kvalitet. Samtidig viser erfaringene at produksjonen fortsatt må være en del av et større dyrkingssystem for å bli økonomisk bærekraftig.

Dersom norsk squash skal ta en større del av markedsveksten i årene som kommer, er det nettopp slike løsninger som trolig vil spille en nøkkelrolle.

En kultur med vekstpotensial

For norsk grøntnæring er squash en interessant kultur. Etterspørselen er der allerede. Forbrukerne kjenner produktet, butikkene ønsker å selge det, og markedet har vist en stabil vekst gjennom mange år.

Utfordringen er å gjøre produksjonen lønnsom nok til at flere produsenter våger å satse.